Stikkord: skøyter

Norges historie og fremtid innen skøytesporten

Norges historie og fremtid innen skøytesporten

Vi i Norge har en lang og svært spennende historie innen skøytesporten. På 60-tallet gjorde vi noen av de største sprangene i norsk sportshistorie noensinne.

Disse sees av mange som glansalderen for norsk skøytesport. Etter dette har vi hatt mange gode skøyteløpere, noe som er forholdsvis allmenkjent i fra skisportnasjonen Norge.

Den 5. februar 1964 opplevde skøytesporten i Norge en av sine aller største seire noensinne, da de norske løperne vant tredobbelt på 5000 meteren under OL i Innsbruck. Dette var sjokkerende, ikke bare for de som så på internasjonalt, men også skøyteentusiaster i Norge.

Mange nordmenn hadde nok uten tvil store forhåpninger til norsk medalje før dette skjedde, men at fedrelandet skulle oppnå en så stor bragd kunne de nok ikke ha tenkt seg. Men som vi har sett igjen og igjen over årene, så forekommer det stadig vekk store overraskelser i OL-lekene.

Norske OL-legender

Sesongen 1963 var et glansår for norsk skøytesport. Dette var en sesong der hele fire nordmenn slo forrige verdensrekord.

Sportens røtter i Norge går derimot så langt tilbake som til begynnelsen av 1900-tallet, med løpere som Oscar Mathisen, en mann som gikk fra en fattig oppvekst i gamle Kristiania til å bli Norges mest legendariske skøyteløper gjennom tidene.

Skøyter

Mathisen vant hele fem verdensmesterskap mellom 1908 og 1914, samt tre europamesterskap mellom 1909 og 1914, og fem norgesmesterskap mellom 1907 og 1915. Etter Mathisen kom også Ivar Ballangrud som i 1926 vant alle fire distansene i VM.

Etter dette kom krigstiden, og aktive skøyteløpere måtte i denne perioden sette en foreløpig stopper for sine karrierer. Henry Wahl var på 1940-tallet en av Norges beste skøyteløpere.

Wahl hadde allerede gjort seg kjent i skøytesporten før krigen med flere betydelige seiere, blant annet i det europeiske arbeideridrettsmesterskapet i 1936.

Wahl måtte som alle andre løpere på den tiden vente med å fortsette sin karriere mens krigen pågikk, men han kom raskt tilbake etter krigen, med blant annet gullmedalje i norgesmesterskapet i 1947. Wahl hadde sine mest bemerkelsesverdige suksesser med 3. plass i VM i 1948, samt 3. plass i EM i 1951.

Utvikling blant kommende generasjoner

Tidligere nevnte eksempler på norske skøytemestere er kun noen av de mange legendene vi i Norge har oppfostret gjennom tidene. Helt frem til 1990-tallet nøt skøytesporten stor popularitet i Norge, men etter dette så begynte interessen blant barn og unge å gå ned.

Det er enkelt å spørre seg selv nøyaktig hva som kan ha skjedd, og hvorfor de unge sakte men sikkert mistet interessen for sporten der Norge tidligere hadde skapt noen av sine største nasjonale legender. En enkel, men nokså hardt fordøyelig beskrivelse, kan være at det rett og slett er et resultat av at tidene utvikler seg.

skøyter

Skøytesporten hadde sin glanstid, men etter mange tiår i rampelyset bevegde interessen seg videre til andre idretter.

Det er ikke dermed sagt at det ikke finnes gode skøyteløpere igjen i dette landet. Skøyteentusiaster fortsetter å brenne for sporten, og slik vil det alltid være for de med interesse for denne fantastiske sporten.

I dag derimot er det andre vintersporter en skøytingen selv som står i rampelyset. Langrenn er nok en av de sportene det vises størst interesse for i dag. Marit Bjørgen, Therese Johaug, og Petter Northug har ikke bare engasjert de eldre, men også de yngre som gjerne vil ut og gå på ski som et resultat.

Interessen for skisport og sport generelt har dermed ikke forsvunnet fra den yngre generasjon, men heller flyttet seg til ulike typer sportsgrener, på samme måte som samfunnet utvikler seg fra generasjon til generasjon. I dagens samfunn har det også begynt å komme større fokus på sporter som er mer mentale, i stedet for fysiske i sin natur.

Eksempler på dette er blant annet sjakk, der vi i Norge i dag på samme måte som i vintersportene før i tiden, har en norsk verdensmester. Magnus Carlsen har fått utrolig mye oppmerksomhet i norsk media de siste årene, og det ser ut som om yngre generasjoner som resultat tar del i sjakken. Det samme gjelder andre mentale sportsgrener som for eksempel eSport.

Det er enkelt å spørre seg selv hvorfor denne utviklingen skjer. Hvorfor er det så mange unge i dag som engasjerer seg mer for mental sport enn fysisk sport? Vel, det kan være mange grunner for dette. Det viktigste er at de unge fortsetter å engasjere seg for sport og aktivitet, om den skulle være mentalt eller fysisk fokusert er kanskje mindre viktig, så lenge man lever en balansert livsstil.

Teknologiens påvirkning på barn og deres sportsinteresse

Ettersom vi alle lever i en alder sterkt påvirket av teknologi, samt det faktum at sport i dag i mye større grad er påvirket av media og reklame, er det dem som plasserer seg som sterkest innen disse kriteriene som vil få mest oppmerksomhet fra seerne.

Vi lever ikke lenger under de enkle kårene vi gjorde før. Ville man se skisport på TV for 50 år siden måtte man forvente seg masse ventetid, samt kameravinkler som på ingen måte var interessante eller relevante til hva som skjedde.

Så man for eksempel på langrenn eller skiskyting, måtte man forvente å se på samme bilde av snøen og trærne i mange minutter, før sportsutøveren man ventet på ankom i rekkevidde av kameraet.

skisport

Det kunne på mange måter sammenliknes med det vi i dag kaller for sakte-TV, der man veldig sakte men sikkert filmer for eksempel en togtur gjennom norsk natur, eller en fergetur blant de norske fjorder.

Møter kameramannen på noe så enkelt som en hest på beitet, eller en syklist på vei til jobb, så vil kameraet følge med på dette i flere minutter.

Det er ikke mye om å gjøre før vi kan sammenlikne datidens vintersport, med det vi i dag kaller sakte-TV. Man hadde ikke noe spesielt stort fokus på reklamering, og det var ikke en førsteprioritet å holde folk underholdt hvert eneste sekund av sendingen. Dette har i dag endret seg drastisk.

På et punkt fant man ut hvordan man kunne opprettholde seernes oppmerksomhet mer og mer effektivt, nemlig ved å fylle sendingen med noe spennende så ofte som mulig. Vil man i tillegg reklamere og påvirke hvordan folk føler seg i forhold til ett eller flere produkter, så lager man lure reklamer som passer inn i sendingene, for å maksimere seernes sjanse til å kjøpe.

For å få skøyter tilbake på agendaen for unge mennesker igjen, så kan kanskje nøkkelen ligge i å benytte de teknologiske utviklingene. Barn og deres sportsinteresse i dag avhenger tross alt mer og mer av teknologi, og muligens er det innovasjoner på dette feltet som igjen kan føre Norge til toppen av skøyteverden!